Fortuna

Jeg tror egentlig ikke på noe. Jeg er en realist.

Samtidig lar jeg meg fascinere av skjebnen. Finnes det en skjebne? Kan man i så fall styre den? Hvorfor finner noen lykke og andre ikke? Hvorfor er noen heldigere enn andre? Finnes det god og dårlig karma?

Historien rundt gudinnen Fortuna fengsler meg. Jeg har skrevet om henne. En miks av mine ord og ord jeg har plukket opp her og der:

Et eller annet sted, ute i universet, sitter Jupiters førstefødte. Lykkehjulet holder hun tett inntil seg. Det er der all makten ligger. Fortuna styrer det lille menneskets liv. Når hun spinner hjulet, er det hun som bestemmer over skjebnen. Lykke eller ulykke. Ingen kan unnslippe hjulets kraft. Mektige konger kan bli ydmyket og barn av folket kan motta rikdom. Det finnes ikke stabilitet eller sikkerhet. Ingen garantier. Man kan bare tilpasse seg og alltid, alltid fortsette på den evige reisen.

 

fortuna

 Albrecht Dürer, Fortuna engraving, c. 1502

 

Englefar

Faren min døde i 1980. Da var jeg ti år. I begravelsen synes alle så synd på meg. De hvisket og tisket. Jeg synes de var dumme. Det var ikke synd på meg. Jeg hadde ny kjole. Den var sydd av burgunder fløyel. Den var myk å ta på. På brystet festet moren min en brosje, en lysegul emaljert sommerfugl. Den var noe av det vakreste jeg hadde sett. Den er borte nå. Akkurat som far.

Lenge etterpå fant jeg disse bildene av far da han var liten. Jeg limte englevinger på og forvandlet han til en engel. Nå ser han ned på meg fra hyllen på kontoret. Det er fint.

englefar1x

englefar2


Hva skal denne bloggen egentlig være?

Nå har jeg hatt denne bloggen en stund, uten å vite helt hva den skal brukes til. I mellomtiden har jeg blitt lettere avhengig av Twitter, noe som har ledet meg til mange, spennende og kreative blogger. Jeg er blitt både inspirert og litt forlegen. Det er så mange smarte og velformulerte mennesker der ute! Hva kan jeg bidra med? Hva vil jeg bidra med?

Nå tror jeg at jeg har funnet svaret. Jeg innser at til tross for at jeg mener mangt om mye, kan jeg ikke skrive om politikk, krig, fred og sånt, matblogger er det nok av (selv om jeg sikkert kommer til å skrive litt om mat også), og generell synsing, vel, det gjør meg egentlig bare provosert og litt deprimert. Det er så mye jeg kan irritere meg over, så jeg prøver å la være. Men jeg er glad i vakre ting. Det kan være ord eller bilder. Ting eller tang. Små kunstverk jeg har laget selv eller skatter som er funnet eller kjøpt. Dette vil bli et utløp for mitt kreative behov og en arena der jeg kan vise de tingene som inspirerer meg og de tingene jeg har laget eller skrevet selv. Og poenget? Jeg håper dere som leser dette blir bedre kjent med meg gjennom mine små "kunstverk" og mitt arbeid, og er jeg heldig så kanskje dere blir inspirerte til egen kreativitet. Er jeg enda heldigere, kan det hende noen kommer med konstruktiv kritikk sånn at mine fine ting kan bli enda finere.

Her på vestkanten

Ja, jeg bor på beste vestkant, men er hverken rik eller snobbete. Det hender jeg spiser gåseleverpaté til frokost, men jeg spiser også pytt i panne (selv om jeg ikke er så glad i det...). Vet ikke helt hva jeg vil bruke denne bloggen til, men kanskje blir det en matbolgg med gode oppskrifter og tips til de store middagsselskapene? Kanskje blir det en politisk blogg der jeg tar for meg hvordan det er å være rød i det blå? Eller kanskje det blir en positiv blogg om hvor fint livet kan være. Ja, det er hvis jeg ikke plutselig begynner å beklage meg over menneskers dårlige oppførsel, skikk og bruk eller samfunnets frustrasjoner. Det kan fort skje!

Selv venter jeg i spenning.

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » April 2009 » Februar 2009 » Januar 2009
paabestevestkant

paabestevestkant

39, Oslo

Jeg er glad i vakre ting. Laget og lånte. Jeg er bosatt på beste vestkant, jobber som mat- og vinjournalist og prøver å sjonglere livet, familie, karriere og egoet med et smil.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits